?

Log in

No account? Create an account
fredag 28.august 10:36 "Når en foreldre… - Det er ikke gull alt som glitrer [entries|archive|friends|userinfo]

informasjon : finner du her
arkiv : finner du her
den eldste journalen min : finner du her
og flickr'en min : den finner du her
Og her : finner du Epla-butikken min

[Aug. 28th, 11·01:51 pm]
27desember83





fredag 28.august


10:36
"Når en foreldre dør", stod det i overskriften. "Noen har vanskeligheter for å dø når pårørende er til stede. Noen greier først å gi slipp på livet når rommet er tomt og de er alene. Vis respekt for det.". Og så rant tårene. "Naj, nå går eg ut å røyke eg altså. Dokker trenge ikkje ringa meg om det skjer. Det får skje det så skjer", sa jeg, og gikk ut for å røyke. Mormor hadde svevd mellom liv og død i sikkert en time. Hjerterytmen hadde falt drastisk da mamma var ute og røyka, men kom seg igjen. Så gikk jeg ut for å røyke. Da jeg kom inn i rommet igjen, ti minutter senere, stod mamma og Oli over sengen hennes med et forvirret uttrykk. De var alene. Den svirrete sykepleieren hadde svirret seg inn i rommet ved siden av. "KOMME du? Det har skjedd nå", ropte jeg til henne. Hun kom løpende. Hvorfor trenger man å løpe når noen er død, egentlig? Det var fint at hun ikke svirret mer, men likevel rart at hun løp. Jeg skjønte tidlig i livet, at mormors død var fullstendig uunngåelig, og jeg brukte vel store deler av livet på å egentlig forberede meg på nettop dette. Det var alltid der, bakerst i hodet. En gang finnes hun ikke lenger. Og filmer om død og om å miste noen, rev meg i fillebiter fra tid til aen, for jeg var så redd for døden. Jeg var så livredd for at mormor plutselig ikke skulle være der lenger, og at jeg ikke ville få si adjø.. eller at jeg rett og slett ville slutte å fungere da hun var borte. Men så ble det ikke sånn. Jeg sluttet ikke å fungere. Jeg turde endelig å holde den silkeglatte hånden til mennesket som lå i sykesengen og skulle dø. Og jeg maserte beina hennes, fordi det var noe jeg alltid gjorde, og om hun kjente noenting som helst av det som hendte rundt seg, håpte jeg hun ville kjenne at det var meg.

Herregud. Jeg tror ikke jeg har grått så kraftig siden hun døde. Det svir inni hele meg. I dag er det åtte måneder siden. Døden er et merkelig fenomen. Noe som er så virkelig, så fullt av tanker og følelser og liv og kjærlighet, forsvinner bare når det er over.

17:54
Det har regnet i hele dag, og jeg elsker det. Største delen av dagen, har jeg tilbragt i mammas sofa, med strikketøyet i fanget :) Jeg kunne ikke hatt det bedre :) Dagens tegning er hentet herfra.








17.mai




Hagefest hos Tora




Og enda en hagefest hos Tora






elsker det!


Hardangervidda




afro-fest




Katrine


I Barcelona




Jæren




elsker det :)


Klar for å se Jamie Cullum, med Nina






Jessica, Silje, Espen og jeg var på Amandaprisutdelingen :)




Jeg hadde Silje, Bjørg, Kristine og Isolde på besøk :)




Pillen ble med på åpningsfilmen og festen i filmfestivalen :)


Jeg jobba mye, og spiste middag på jobb.


Avslutningsfilmfesten.


Silje og jeg drakk vin på to glass.


Jeg var hos frisøren, og kom hjem veldig fornøyd :)


Jeg var klar for å drikke meg full med Birgitte, som endelig var tilbake i Haugeby!


Og Birgitte hadde ny tattovering :)




afro-mamma :D





LinkReply

Comments:
[User Picture]From: cinne
11-09-25 12:12 pm (UTC)
Åh, nå fikk jeg helt tårer i øynene her...
(Reply) (Thread)
From: 27desember83
11-09-25 02:40 pm (UTC)
<3
(Reply) (Parent) (Thread)
From: lenestol
11-09-26 09:31 am (UTC)
døden er et merkelig fenomen. fint vi husker dem da, de som er døde <3

fin tatovering, ka står det?
(Reply) (Thread)
From: 27desember83
11-09-26 11:05 am (UTC)
Ka som står på tattoveringen.. ja.. det va noke Shakespear-greier ;D
(Reply) (Parent) (Thread)